Oppdatering 23. mai
I dag har Kikki Kleiven et tilsvar til Bye og Husebye på forskning.no. Og på Skeptical Science finner vi denne utdypende artikkelen som svar til Bye, mfl.
18. mai har Bye og Husebye en kronikk på forskning.no med overskriften «Skolen tier om naturlige klimaendringer»
Bye og Husebye tar feil. Skolen tier ikke om naturlige klimaendringer. I hvertfall ikke med utgangspunkt i heftet som Bye og Husebye kritiserer ved denne anledning.
Kronikken viser til et heftet «Alt henger sammen med alt» av Helbæk om klimaendringer. På side 8 i hefte vises det til «variasjoner i solaktiviteten, endringer i jordbanen og jordaksen i forhold til sola og sammensetning av gasser i atmosfæren.» Dette som eksempler på pådrivere i naturlige klimaendringer.
Å eksplisitt angi naturlige faktorer som påvirker klimaet er det motsatte av å tie om dem.
Kronikkforfatterne påpeker at andelen av co2 i atmosfæren relativt sett er lav og at i neste omgang er det menneskeskapte bidraget av denne lave andelen en enda mindre brøkdel. Hefte kritiseres for å ikke løfte fram dette forhold. Dette blir nok en feil fra Bye og Husebye, heftet beskriver på en enkel måte atmosfærens sammensetning og andelen av bidraget fra menneskene. Den påståtte unnlatelsen hadde vært relevant kritikk hvis forfatteren kunne vise at en så lav dose co2 var uten virkning. Men at dosen er liten i forhold til totalt volumer ikke det samme som at den er uten virkning. Til sammenligning kan man ta 2-3 glass med konjakk og andelen av alkohol i det totale volum av kroppsvæsken er liten – men bil bør man ikke kjøre fordi den relativt lave andelen alkohol likevel har effekt. Jeg kjenner heller ikke til at klimaforskere har blitt beskyldt for å overdrive co2 nivåene eller co2 andelen i atmosfæren og forstår derfor ikke hvorfor denne argumentasjonen trekkes inn.
At co2 er nødvendig for alt liv er forhåpentligvis omtalt i andre deler av skolepensum. Om co2 frigitt ved forbrenning av kull, olje og gass er forurensning eller ikke kan man ta en ganske lang diskusjon på. Det bør bemerkes at co2 er ikke det eneste (usunne) produkt som frigis når disse stoffene brennes.
Kronikken spør retorisk om co2 influerer på drivhuseffekten og påstår deretter at det ikke foreligger bevis for dette. Bye og Husebye har all mulig rett til å ignorere store mengder vitenskapelige studier publisert i fagfellevurderet tidsskrift og IPCC sin konsensusrapport (men det er kanskje litt freidig å gjøre det på forskning.no…av alle steder?) Men når Helbæk skal lage hefte for skoleelever bør vi kreve at heftet bygger på forskning. Og det gjør det.
Så følger det henvisninger til et leserinnlegg i Aftenposten i desember 1938 hvor det omtales lokale og regionale VÆR fenomener, ikke klimaendringer. I klimaforskningen opereres det ofte med en periode på 30 år for å definere gjennomsnittelige fenomener som klimaendringer. Jeg tror ikke de kunne – i gjennomsnitt – pløye i februar i Hallingdalen i en 30 årsperiode eller mer, med utganspunkt i tiden før eller etter 1938. Det er Hallingdalen og Svalbard som angis som geografiske eksempler i kronikken, og setter vi passeren midt i en akse mellom Svalbard og Hallingdal og slår en sirkle så får vi et areal som utgjør en ganske liten del av jordas totale overflate. Helbæks hefte omtaler globale klimaendringer – ikke regionale værfenomen i begynnelsen av forrige århundre. Kronikkens eksempel er cherry-picking av verste sort. Forfatterens kritikk av heftet på dette punkt er uansett urimelig – hvorfor skulle heftet ta med dette eksempelet og ikke alle de andre lokale og regionale vær og klimafenomen som nødvendigvis må være registrert gjennom mer enn hundre år med i instrumentelle målinger. Det har sikkert vært en flom i Peru, en tørke i Australia, og en unormalt varm vinter i Sibir osv, osv… Hefte hadde blitt omfattende for å si det mildt.
Jeg forstår ikke forfatterens kobling mellom IPCC og klimatoppmøtene i København og Cancun. De to nevnte møtene var internasjonale forhandlinger med effektive utslippsreduksjoner som mål. De var ikke en del av IPCC sin konsensusprosess. Det er kjent at det er identifisert mindre feil i IPCC sine 2007 rapporter. Utelatelse av sentrale vitenskapelige arbeider og konklusjoner på sviktende premisser håper jeg Bye og Husebye kan angi nærmere eksempler på. At rapporten har høstet mye pepper er korrekt, det er faktisk en hel industri som åpent bruker store ressurser på å undergrave rapporten.
Konkrete eksempler på at IPCC ikke baserer seg på faglig dyktighet og integritet etterlyses.
Jeg er glad for at klimaforsking fortsatt er populært blant politikerne. Det handler om min framtid og levekårene til kommende generasjoner. At det satses på slik forskning er fremragende, men stemmer det at Bellona, Zero og flere naturvernforbund driver med selvstending forsking i stor skala? Bellona og Zero gjør det i hvertfall ikke i følge sine egne nettsider.
Alternativet til offentlig finansiert forsking er gjerne kommersiell oppdragsforskning som hyppig blir kritisert for å være partisk. Det er uansett påfallende at offentlig finansiert klimaforskning blir kritiset i det omfang som her og andre steder fremkommer, mens offentlig finansiert forsking på andre felter tilsynelatende er mer objektiv? I sin alminnnelighet skulle man tro at korrupt forskning var noenlunde jevnt fordelt utover fagfeltene. Hva kan klimaforskerne egentlig vinne på denne påståtte korrupsjonen? For ordens skyld – jeg tror ikke forskningen er korrupt.
«Det meste av naturkatastrofer skal altså skyldes dramatiske, menneskeskapte klimaforandringer….«, hevder Bye og Husebye
Dette er klassisk stråmannsargumentasjon. Helbæk fremsetter simpelthen ikke en slik påstand. Ja, det hevdes at vi (globalt) riskikerer oftere og mer ekstrem hete og nedbør. Andre fenomener som for eksempel styrke og frekvens av stormer og tornadoer er mer omdiskutert. I dagens Bergens Tidende (BTMagasinet, papirutgave. s. 17) angis det at «Talet på stormar ved Stad er tredobla på 50 år.» Det trenger ikke har noe med global oppvarming å gjøre, det kan være et forbigående lokalt fenomen, men er altså en observasjon i tråd med Helbæk sin gjengivelse av IPCC. Jeg tror ikke klimaforskere påstår at det meste av naturkatastrofer har forbindelse med klimaendringer – men de påpeker risikoen for at visse type ekstreme hendelser kan komme oftere og/eller sterkere.
Det sterkeste eksempelet på stråmannsargumentsjon kommer når Bye og Husebye kobler Miljøvernminister Erik Solheim sin uttalelse om flere tsunamier til sin kritikk av heftet «Alt henger sammen med alt» – heftet ble utgitt før Solheim uttalte dette og da blir det helt urimelig å koble det til Helbæk sitt hefte. Kritiser gjerner Solheim for uttalelsen – men det har ingenting med den påståtte indoktrineringen i skolen å gjøre.
Kronikken hevder at «klimaforskerene» har forandret strategi fra å hevde global oppvarming til å hevde menneskeskapte klimaendringer. Her hadde det vært fint om forfatterene kunne angi nærmere når strategien ble forandret, hvem som stod bak operasjonen og hvordan kampanjen er organisert. I det hele tatt litt nærmere dokumentsjon for denne påståtte strategiendringen.
Bye og Husebye sier også: «Seriøse forskere er opptatt av selve kilden, som er antall mennesker på jorden fordi de tross alt forårsaker CO2 utslipp.» Innebærer denne setningen en anerkjennelse av at menneskeskapte co2 utslipp kan forårske problemer? I så fall hvilke problemer ser Bye og Husebye for seg at co2 utslipp kan forårsake og hvilken mekanisme ligger bak?
Men jeg er enig i at en raske vekst av jordas befolking og påfølgende økning i ressursbehov og ressursbruk representerer en alvorlig utfordring også i form av potensielt høyere co2 utslipp.
Mot slutten av kronikken gjentar forfatterne at de naturlige klimafaktorene nærmest blir tiet ihjel. Konseptene Tellus 10, Klimaklok og Nexus kan jeg ikke svare for. Men heftet denne kronikken handler om er tydelig på de naturlige klimapådrivere.
Jeg er ellers helt enig i at vi trenger aktive deltakere i samfunnsdebatten og ikke passive indoktrinerte tilskuere. Til sist mener jeg at skolen ikke driver med indoktrinering. Tvert imot gjør de nettopp det skolen bør gjøre. Tar utgangspunkt i forskning og konsensusrapporter og presenterer elevene for en trussel som angår dem direkte
sludderdetektor 