Tre vitenskapsmenn forsøker å ride igjen.

På forskning.no har Pål Presterud skrevet tre innlegg hvor han kritiserer blant annet professor Jan-Erik Solheim.

Solheim har sammen med Stordahl og Humlum skrevet er tilsvar. Det er ikke det mest imponerende innlegg jeg har lest.

Deres hovedpoeng er at den globale temperaturen har flatet ut. For å underbygge dette støtter de seg på forlengst tilbakeviste myter.

De innleder med å vise til Urban Heat Island effekten og sier de landbasert målinger er influert av denne effekten. Men de sier ingenting om i hvilken retning de mener effekten drar målingene. Her kunne forfatterne godt ha presisert om de mener UHI effekten drar den globale snitt temperaturen «kunstig» opp. Det er en påstand de i så fall har svak dekning for.

Litt senere i innlegget siterer de Phil Jones, en sentral britisk klimaforsker. De bruker en uttalelse fra han som bevis på at global temperaturutvikling flater ut. Jeg synes det kan være på sin plass å sitere nøyaktig hva han sa:

«Yes, but only just. I also calculated the trend for the period 1995 to 2009. This trend (0.12C per decade) is positive, but not significant at the 95% significance level. The positive trend is quite close to the significance level. Achieving statistical significance in scientific terms is much more likely for longer periods, and much less likely for shorter periods»

Solheim m.fl forklarer litt nærmere om begrepet statistisk signifikans, det er bra og de kunne godt tatt med at det altså ikke var 95 % sannsynlighet for at det stadig pågikk global oppvarming (jfr. Jones) -den var «bare» 93 %. Med bare 93 % sannsynlighet for at trenden er positiv blir den omtalt som utflating…….

Det er også et poeng å merke seg at en mer oppdateret analyse av temperaturdatabasen HadCRUT3 (Hvor Phil Jones er en sentral forsker) fant sannsynlighet på 95% nivå:

«Basically what’s changed is one more year [of data]. That period 1995-2009 was just 15 years – and because of the uncertainty in estimating trends over short periods, an extra year has made that trend significant at the 95% level which is the traditional threshold that statisticians have used for many years.»

Solheim, Stordahl og Humlum går videre og påstår at IPCC sine lantidsprognoser (for temperatur antar jeg) har feilet. De begrunner ikke dette nærmere. Men mange er ikke enig i denne påstanden.

Avslutningsvis tar de tre forfattene opp en temperaturfremstilling som Pål Presterud viser til i singe innlegg. De problematiserer at temperaturfremstillingen ikke er de orginale måledata – og det har de rett i, grafen presenterer en analyse av måledata.

Man kan godt være uenig i Foster og Rahmstorf sine analyser av temperaturdata. Deres analyse forsøker å fjerne støyen fra korttidsvariasjonene i temperaturdata slik at man får frem langtidstrenden tydeligere. Og den har alt annet et flatet ut.

Foster og Ramstorf har IKKE endret de orginale måledata – de har analysert dem på en bestemt måte og gjort grundig rede for det i en publisert vitenskapelig artikkel.

Solheim, Stordahl og Humlumviser til sine akademiske tittler når de signerer sitt innlegg. Men kvaliteten på argumentasjonen er ikke et eksemple til etterfølgelse hverken for akademikerer eller legfolk.