I forbindelse med en diskusjon på facebook dukket følgende spørsmål opp:
«Hva i all verden er antivitenskap?»
Diskusjonen hadde blant annet som utgangspunkt min påstand: «En etisk diskusjon kan fort lede til en annen og etter mitt skjønn viktigere sak – flommen av anitvitenskap fra den amerikanske høyresiden.»
Min påstand er altså at deler av den politiske høyresiden i USA aktivt sprer villedende informasjon om menneskeskapte klimaendringer og/eller regisserer svertekampanjer og angrep på klimaforskerer og klimavitenskap. Dette omtaler jeg som antivitenskap.
Følgende tragikomiske sitat fra den kalde krigen og den paranoide jakten på kommunister kan være med å gi en pekepinn om hva antivitenskap er for noe:
«Dr. Condon, it says here that you have been at the forefront of a revolutionary movement in physics called…quantum mechanics. It strikes this hearing that if you could be at the forefront of one revolutionary movement…you could be at the forefront of another.» http://en.wikipedia.org/wiki/Edward_Condon
Sitatet stammer fra en en høring eller utspørring i et «loyalty review board» av atomfysikeren Edward Cordon. Sitatet er kanskje et spesielt godt og slående eksempel på hva som skjer når ideologi blandes med kvasi-kritisk tenkning. Og når kvasi-kritisk tenkning (og/eller bevisst misledende informasjon) organiseres i stor skala til fordel for en ideologi, et politisk standpunkt eller som et angrep på (upopulær) etablert vitenskap ser jeg på det som antivitenskap. I stedet for å utfordre vitenskapen på vitenskapens premisser, organiserer forskjellige aktører en kampanje hvor de forsøker å så tvil om de vitenskapelige funn og deres implikasjoner – «doubt is our product«.
Diskusjonen på facebook hadde sitt utspring i en The Guardian artikkel om lekkasjen av interne dokumenter fra Heartland Institute. Heartland er en industri/næringslivsfinansiert tenketank med det formål å fremme markedsliberalistisk ideologi. I seg selv en komplett legitim aktivitet. Men tenketanken har med utgangspunkt i markedsliberalistiske ideer søkt å så tvil om helsefarene ved passiv røking og i mange år også spredd kvasi-vitenskapelig informasjon om menneskeskapte klimaendringer.
Motivene for dette synes åpenbare. En nedgang i salg av sigaretter eller salg av fossile brennstoff truer de økonomiske interessene til dem som står bak Heartland Institute. Videre vil reguleringer for å begrense utslipp av drivhusgasser i seg selv være i motsetning til en radikal markedsliberalistisk ideologi. Men i stedet for å ta den politiske diskusjonen og argumentere for en politikk med markedsorienteret løsninger på utslippsproblemet, forsøker man å skyte budbringeren som kommer med de ubehagelige nyhetene: vitenskapen som presenterer en vel fundert teori om menneskeskapte klimaendringer.
Jeg vil ikke forsøke meg på en allmengyldig definisjon av antivitenskap, men nøyer meg med å påpeke at deler av den politiske høyresiden i USA, med Heartland Institute som et eksempel, aktivt stiller spørsmålstegn ved anerkjente vitenskapelige teorier. Å stille spørsmål ved etablert vitenskap er fullstendig OK så lenge det skjer i beste og oppriktige mening (den kan godt være svært kritisk) og dem som kommer med de kritiske innvendingene på et eller annet nivå samler inn data, analyserer dem, trekker konklusjoner og fortrinnsvis publiserer sitt arbeid i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. Da er både premisser og konklusjoner tilgjengelig for andre forskere for etterprøving og kritikk. En betydelig andel av menneskehetens kollektive kunnskap er blitt til i denne møysommelige og formelle vitenskapelige prosessen.
Antivitenskap er i denne sammenheng når Heartland Institute produserer og/eller fremmer informasjon som tilsynelatende utfordrer den etablerte vitenskap om menneskeskapte klimaendringer, men uten å presentere eller vurdere alle tilgjengelige fakta. Men derimot velger kun å fokusere på fakta som taler i favør av deres syn og/eller bevisst presentere tilbakeviste myter, samt med vilje presenter fakta og vitenskap på en misledende måte.
Et godt eksempel på slik desinformasjon kom den 26. januar 2012 i form av en kronikk i Wall Street Journal «No Need to Panic About Global Warming«. Kronikken er signert av 16 forskere, (minst) en av dem med bånd til Heartland Institute.
I kronikken hevder de blant annet at: «A recent study of a wide variety of policy options by Yale economist William Nordhaus showed that nearly the highest benefit-to-cost ratio is achieved for a policy that allows 50 more years of economic growth unimpeded by greenhouse gas controls.»
De viser altså til William Nordhaus og tar hans studie til inntekt for at det er hensiktsmessig å vente 50 år med å regulere utslipp av drivhusgasser. De glemte visst å spørre William Nordhaus om dette var en etterettelig presentasjon av hans forskning .
« I did the research and wrote the book on which they base their statement. The skeptics’ summary is based on poor analysis and on an incorrect reading of the results.»
Why the Global Warming Skeptics Are Wrong, av William Nordhaus, et tilsvar til kronikken fra de 16 «skeptikerne».
Det vesentlige poenget her er at disse 16 forskerne målbærer en åpenbar ideologisk/økonomisk agenda, de ønsker å unngå utslippsregulering av drivhusgasser, feks karbonskatt. De argumenterer for at slike tiltak er unødvendig kostbare ved å bevisst forvrenge gjengivelsen av Nordhaus sin forskning. Antivitenskap er det.
Kronikken i Wall Street Journal presenterer flere myter om global oppvarming. Jeg anbefaler å lese tilsvaret fra Nordhaus, han tilbakeviser flere av disse mytene på en elegant måte. Det finnes også andre tilsvar på kronikken – «Check With Climate Scientists for Views on Climate» og «American Physical Society Responds» samt en artikkel på Skeptical Science.
Hvem finansierer Greenpeace, WWF og Sierra Club?
Et annet spørsmål som dukket opp i diskusjonen er hvem som finansierer aktiviteten til Greenpeace, WWF og Sierra Club. Bakgrunnen for spørsmålet kan være at lekkasjen fra Heartland Institute avslører hvem som er med å finansiere deres antivitenskapelige arbeid. Da blir det i neste omgang et spørsmål hvem som finansierer dem som er i opposisjon til Heartland Institute, blant annet miljøvernorganisasjonene og deres politiske innsats for å regulere og begrense utslipp av drivhusgasser.
Greenpeace Norge sier dette om sin finansiering: «Greenpeace ble etablert i Norge i 1988. I mai 1998 ble organisasjonene i Sverige, Norge og Finland slått sammen til én, med hovedkontor i Stockholm. I mars 1999 ble også Danmark en del av Greenpeace Norden. Vi har omlag 45 ansatte, 114 000 støttemedlemmer og et utall frivillige i de fire landene. Greenpeace eksisterer bare i kraft av sine støttemedlemmer og gaver, og tar aldri imot bidrag fra stat eller næringsliv.» (min utheving)
Tilsvarende tekst finner vi på nettsiden til Greenpeace International «To maintain absolute independence Greenpeace does not accept money from companies, governments or political parties. We’re serious about that,and we screen for and actually send checks back when they’re drawn on a corporate account. We depend on the donations of our supporters to carry on our non violent campaigns to protect the environment. Our books are audited every year, in every office around the world, and we publish our Annual Report on the web every year so you can see exactly how much money we’re given and how it gets spent.»
Greenpeace legger ut sine årsrapporter på nett: Årsrapport Norge – Årsrapport internasjonalt . Det er altså ikke en dyp hemmelighet hvor Greenpeace får sine penger fra.
Hva gjelder WWF sine penger? Årsmelding med regnskap ligger på nett og de har en egen nettside som forklarer hvordan man støtter WWF Norge. Tilsvarende var det lett å finne info om WWF sin internasjonale aktivitet/finanser og hvordan støtte dem.
Sierra Club har en medlems og donorside som antyder hvor de får pengene fra, og deres årsrapport er tilgjengelig etter 2,5 sekunder på Google.
Dette er selvsagt ikke en komplett oversikt over disse tre miljøvernorganisasjonenes finansiering og heller ikke et forsøk på en gravende undersøkelse rundt deres økonomi.
sludderdetektor 